Antikken(Horats)

Vi skulle skrive noe som var fra antikken. Jeg valgte og skrive litt om Horats var ble fødd i Venusia, en liten by i Sør-Italia. Faren var slave som drev med pengetranaksjoner og lånte ut penger. Når Horats skulle begynne på skolen tok faren han med til Roma, for at han kunne gå på den beste skolen. Han var en ivrig og flink elev, og da han var ferdi dær ble han sendt til Athen for å studere videre. Etter at han hadde blitt trekt med i borgerkrigene etter Cæsar ble myrdet, vendte han likevell tilbake til Roma, og ble tilsett som skriver i statsbyråkratiet. Han var 25 år på denne tida, og han begynte og skrive poesi. Han slo raskt gjennom med diktene sine, og ble med i krinsen av diktere rundt mektige Gaius Mæcenas. Etter hvert ble Horats en personlig venn av keiseren, og var i mange år den offisielle hoffpoeten hans. Han hadde ikke problemer med penger, men han skrev likevell dette : " Det finst inga fullkommen lykke, men ein kan lindre det bitre med ein smil". Problemet var at far hans var død, og hadde ingen slekt. Han var et ensomt menneske, fordi selv om han hadde det fint, og hadde kommet fra et slavehjem til keiserpalasset, visste han at han aldri kom til og høre til de krinsene han vanka i.

Horats har blitt beundra, etterligna, analysert og lest i to tusen år, og få har formulert ei livshandling så klart og overtydende som han:

" Den gylne middelvegen er best. Rikdom skaper ikkje lykke. Ein kan leve lykkeleg på så lite".